Inngangur
me myndum
  

Inngangur

Kort af svinu
Allt til ess, a s breyting var vesturtakmrkum hins forna Valaings 1826 a til ess lagist byggin lfsdalir, er ur fylgdi Hegranesingi, voru takmrk ess: a vestan lfsdalafjll: a austan Varg. Nefndust hru essi sar Eyjafjararssla (1). S ingh er vestast l af essum hrum, nefndist: Siglunesing (2) en sar: Sigluneshreppur. Ri ar nafni, sem annarstaar, ingstaurinn sem fr ndveru mun hafa veri Siglunesi. S var breyting sustu ldum, ea nlgt 1700, a hann fluttist a Hvanneyri Siglufiri; nefndust byggir essar: Siglufjararhreppur nokkra hr 18. ld; en loks, eftir lok hennar: Hvanneyrarhreppur.

Ekki er etta mikil sveit a byggum n bla tlu, enda mikill hluti hennar fjallahryggir allhir, sem hvarvetna tkjlka essum, ganga fram til ystu nesja, svo va eru hamrar og skriur s ofan. Eru hin eystri takmrk: hi mikla Hvanndalabjarg (3) t fr lafsfiri en hin vestari voru: urnefnd lfsdalafjll (4). Skildi ar einnig hamrahl sbrtt. En austan vi hana gengur: Siglufjrur (5) inn hlendi etta og skammt austar: Hinsfjrur (6). Bir eru eir stuttir, en inn fr eim dalir grsugir og hafa eim veri helstu byggahverfin; en hi rija, yst nesi v er fram gengur milli fjaranna, v nokku er ar undirlendi og dalur einnig inn fjllin. Hefir ar v egar fyrstu ori mist og ingstaur bygganna.

Gamalt kort af svinu
Noraustan fjallskaga ann, er fram gengur austan Hinsfjarar, ganga og dalir tveir, fremur litlir, er nefnst hafa: Hvanndalir (7) ea Fanndalir, hefir ar veri hin fjra og minnsta bygg hreppsins og mjg einangru; sem hinar eru og allar nokku. Hr mun hafa veri sast byggt enda takmrkum tveggja landnma og sameign til nytja fyrstu tmum, samkvmt fornri stt; um sir hafi til Siglunesinga talist. Lgbli hefir hr aeins eitt veri og hjleiga ein, a sgn nokkra stund.

Verur hr fyrst yfir essa bygg liti, v fyrst er hn hinni gmlu bolei og annig fram haldi. Vera rnefnin annig skr, a hverju hinna fornu bla vera rnefni talin svo vtt sem tla m a lnd ess hafi n; en eirra breytinga geti, sem kunnugt er, og sj m a sar hefir ori bla skipun og skipting landa. M og vst telja, a ll hafi hin augljsu fornbli veri lgbli hinar fyrstu aldir, tt n su ms eirra eyi, og fyrir lngu hafi sum eirra undir nnur bli lagst, eim sameinast a fullu og jafnvel gleymst. Smu skil vera og gjr nokkrum rum blum sem ekki munu fr fornld vera, en svo snemma bygg, a samta hafi au veri a nokkru hinum fornu eyiblum og lgbli langa ea alla t. Verur annig best yfirlit fengi yfir blaskipan hr hvarvetna, hinar fyrri aldir; en hefir bnaur hr mestur veri, sem mannvirki mrg og fleira snir, og byggir essar fullsetnar, en aldrei san, tt hr hafi bygg drjgum aukist 17 ld, um sinn, og aftur hinni 19. allmiki, og svo haldist um tma. Svo hafa sumar byggir essar oft og lengi aun veri, mist a nokkru ea llu, a mjg hefir ar breyst skipting landa msa vegu. Verur v ar sem heimildir skortir, helst af stahttum og lkum ri, hver veri hefir hin forna skipting eirra. Er essu einna verst fari Hinsfiri, auk ess sem ll hin fornu bli nlg Sigluness, hafa undir a lg veri ar var prestarki. En tt hr hafi mrg bli aun fari a sustu, fyrir hrif Siglufjararkaupstaar og nokkur eirra undir hann lagst, Hvanneyrarprestar hafi landsneium n fr grnnum snum og eina jr Hlastls gert a hjleigu sinni, n heimilda - auk bygga Hvanndala, sem fjarlgar ttu til prestverka og kvara var a eya 1896 mest hafi prestur hr sveitarr er s athafnaferill enn a mestu aurakinn.

Loks vera hr sama htt skr rnefni dlum eim tveimur, vestan Siglufjarar, er nefnast: lfsdalir (8) og til hreppsins lgust 1827. Liggja nst eim a vestan hinir fornu Almenningar (9) og skilur ar fjallarmur og Dalaskriur (10) sbrattar a utan. Munu um r hin rttu sslumrk landabrf sni au um mija Almenninga. Er a, samt fleiri trlegum villum, ljst dmi ess hva hr er torstt a f byggilegar upplsingar.