Engidalur
me myndum
  
Engidalur
n mynda

Engidalur

Minnisvari
S br hefur austastur veri hinna fornu bygga lfsdala og hin eina bygg austari og minni dalsins, sem algjrt er frskilinn honum, af hum fjallarmi er gengur a sj t. Er hann stuttur og fremur hrjstrugur efra en fyrir mynni hans undirlendi og engi g. Hefur hann egar a fornu nefnst: Engidalur (2) og brinn san. St hann nean vi mynni hans og fremur htt. Er ar vsnt til hafs og byggarsti og umhverfi fagurt. Hefur tn hr veri mjg strt fyrri ldum, grsugt, urrt og jafnlent allt sjvarbakka ofan sem hr eru hvarvetna hir og tnefni gtt. Er ofan ess og vestan mikill forn garur en me austurjari ess fellur Engidals (3). Haglnd eru hr g, en tiganga og fjrubeit v meiri; rekar miklir og mjg hgt til fiskifanga. En brim eru t og lending visjl, liggja lnd essi mt norri og yst vi haf t.

Lngum hefir etta fagra bli aun veri sari ldum, einkum 14. 15. og 16. ld, einnig fyrri hlut sustu aldar og n um sinn. Fll snjfl binn 12. apr.1919, braut hann og ltust ar 7 menn, var slk htta hr aldrei ur kunn. Hann var byggur nokku near en fr brtt aun og brann san. Loks hefir n viti veri reistur austast undirlendi essu og br ar nrri svo byggt er n landi aun s hin forna bygg. Margt mun hr veri hafa rnefna, en flest mun glata, a fornt var og merkast, fyrir hina lngu aun og mun svo um ll bli lfsdala. Jafnvel hin forn-kunna: Dalat (4) er n kunn og a mestu gleymd, mun hn ar vera er um sir nefndist Lambanes en loks Sauanes. Er v „Sauanesviti“ er ar stendur rtt nefndur: Dalatarviti (5).

Sauanes
Nokkur eru hr nfn komin fr bygginni og dalnum; nefnist vestur fr Dalat til merkja: Engidalsbakkar (6) en inn fr Dalat, vestan vi mynni Siglufjarar: Engidalsstrnd (7). Upp dalnum eru hlar margir austan r nefndir: Engidalshlar (8). Suur r dalnum austast: Engidalsskar (9) en suvestur r honum: Engidalsvik (10). nefnist og lendingin niur fr tni: Engidalsbs (11). Austur rbakkanum, skammt nean bjar hafa fjrhs veri og ar nokku near hesths, nefndist ar Hesthsgeri (12) var eftir snjfli reist ar barhs, er sar brann. Suur fr b er sltt eyrarrnd nefnd Kvatunga (13). Nokku vestur fr b er mjg gmul tftarst - lklega s er Jarabk 1709 tlar mske gamla hjleigu - nefnd: Miaftanstft (14). Vestan hennar er sltt lautardrag, nefnt: Undirvllur (15) mun a farvegur Engidalsr er munat hefir falli vestur fyrir ofan bjarsti, er framhald hans brei grsug lg allt norvestur a sj, vestan vallarins, nefnd: Starlg (16). Allur neri hluti hins mikla forna tns er n lgfur grasmr, er rkt hefir veri hinar sari aldir, nefnist austur hluti hans: Slskinskjlki (17) en vestur hlutinn: Illvirakjlki (18). Niur af honum er: Hjallsnes (19) en austan vi a Engidalsbs urnefndur. Fr Hjallsnesi a Dalat nefnast rfjrur (20) en bakkahornin vi na, tveim megin: rnef (21). Fram fr v vestara er blindsker eitt nefnt: rsker (22) en vestur fr v rj blindsker ltil, nefnd: yrsklingar (23). Vestan Hjallsnesi er laut ein er bannblettur hefur talist og nnur ofarlega Starlg, er hann umhverfis fu eina me vallhumalsgrri miklum er nefnist: Vallhumalsfa (24). Vestan vi Starlg er melur nefndur: Starlgarholt (25). Vestan vi hann vk ltil nefnd: Fagravk (26) og vestan vi hana melhryggur mjr fram a sj: Fgruvkurhryggur (27). Suur fr Starlgarholti er Gamlistekkur (28) en stekkur var sast heima tni og hefir svo veri hr va sustu tum. Nokku vestur fr b, sunnan vegsla er aan liggja til vestari dalsins, er mikill stakur steinn, nefndur: Gr-steinn (29) er hann mi rskeri.

Sauanesviti
Um 189_. var hjbli reist austan Engidalsr af Gunnlaugi orfinnssyni, nefnt: Gunnlaugsbr (30) st a aeins til 19__ . ar austur fr er smft engi mjg grnt og grurslt; nefnt: dinsakur (31). Austan hans er melur, nefndur: Torfholt (32). ar skammt austar er skria, bunga mikil og forn t fr hinum ha og bratta fjallsenda, gengur hn allt t Dalat og nefnist Leiti (33), var hn ll vallgrin uns nlega fll ar enn skria, en broti hefir hafrt mjg austan af henni og nesinu. Rtt suaustan vi nesi er gildrag, n nr horfi, nefnt: Lamba-gil (34) mun a nafn fr eirri t er hr nefndist Lambanes, en v var Dalat sast nefnd Sauanes, a hs voru hr fyrir tigngusaui og sjst rstir r ar sem n er vitinn og arar nrri ofar. Nst su-austan vi Dalat er Breiavk (35). Utarlega henni er berghlein h og unn, nefnd: Brnisberg (36) bergi au-klofi brni. Nokku innar vkinni nefnist: Olnbogi (37) inn og fram fr honum: Olnbogasker (38) og inn fr eim stakt blindsker nefnt: Prestsfl (39), eru munnmli a ar hafi prestur farist. ar upp af er Mistrandargil (40) og nokku innar Landsendagil (41). Skammt innar rtur Engidalsstrnd vi hi mikla berg og nefnist ar: Landsendi (42). Fram fr honum er berghryggur fram sj nefndur Mvabrk (43). Bi t og inn fr henni eru smvogar nokkrir, nefnast innan hennar: Syrivogar (44) en utan: Ytrivogar (45) og helstir eirra Plsvogur (46) og Rekabs (47) nstur henni, en a innan nstur: Djpivogur (48). Teljast ar n merki samkvmt rum Hvanneyrarpresta, eru Syrivogar v mest innan eirra n, en voru ur meir utan eirra. Fram fr vogum essum er skerjaklasi er nefnist: Djpavogssker (49). Innan vi Djpavog er drangur all hr fram fr landi, nefndur: Skarfadrangur ea Kerling (50) v Karl er ar skammt innar, sem geti er. Milli eirra og skammt innar er klettabrk fram sj nefnd Ytriforvai (51), er hann aeins noran vi Ytrifesti hin ur nefndu fornu merki.

Dalaseti
Upp norurenda fjalls ess er tgengur milli Siglufjarar og Engidals, eru bergstrtur margar, munu a helst Strkar eir vera ea Strkar (52) sem hr eru ttt nefndir, tt fjarri s v a menn viti hvar a nafn heima, en nefna helst svo austurhli fjallsins. Blasa strtur essar mjg vi, sjlei er farin fyrir Dalat sem einnig er flestum tnd. M tla a nafn etta og svo fjallsins Strka ea Strkafjall (53), sem eins lklegt er a a hafi kallast - s af sjfarendum gefin. Nefnist og noraustasti tindur ess Strkahyrna (54). En svo er hr ekking komi a upp Strkahyrnu ykjast ungir Siglfiringar fara, ef upp Hvanneyrarhyrnu komast. Milli eirra liggur allur hhryggur fjallsins, og honum nr miju riji og mesti h-tindur ess nefndur: Skrmuhyrna (55) en austur fr henni er Selsklarhyrna urnefnd. Vestur fr Skrmuhyrnu, nearlega austurhl Engidals er og Skrmuhellir (56) og upp fr honum: Skrmuhellisbrnir (57). nefnist norvestasta hyrna fjallsins: Dagmlahyrna (58) og nokku niur fr henni a noran: Hak (59).

Sauanes - Engidalur
Yst Engidal, austan r, er melhryggur vert fr enda fjallsins, a nni, nefndur Langhll (60), er hann ystur Engidalshla. Innan hans nest er Langhlslaut (61) er a hr hinn riji bannblettur talinn. Nst innan Langhls er: Strhll (62) og inn fr honum Dalstjrn (63) en niur fr henni og fremst vi na Bratthll (64). Austan hla essara rtum fjallsins eru lautir rjr, nefndar: Hrtasklar (65). ar inn fr er hlaklasi nokkur samfelldur nefndir Grenhlar (66) er Skrmuhellir hlinni upp fr eim. Innstur af Engidalshlum er: Skarshll (67) upp fr honum er gengi til Engidalsskars og tast fari um gildrag er: Gngugj (68) nefnist; en litlu vestar er Imbugj (69). Vestan Engidalsskars, fyrir botni dalsins, er: Hdegisfjall (70) og v ltill hnjkur: Hdegishnjkur (71). nefnist fjall a vestan Engidals, er lfsdali skilur: Dalaseti (72). Austur r honum, allt a nni, gengur skriumelur brattur, er nefnist: Klif (73). Austan fjallinu ofarlega og nr yst er dl ein, nefnd: Dokk (74) og niur fr henni allmikil skria, brei a nean og nefnd: rhyrna (75) en upp noraustur horni Setans er tindur nefndur: Midegishyrna (76). Fyrir norurenda Setans er undirlendi lti og minnst fyrir miju hans, en bakkar ar mjg hir, af veri og brimi sorfnir. Gegnum ar sem mjstir eru er skriugil mjg djpt a nean, er all torfrt gjrir milli bygga essara mun a nefnst hafa Hergunnargil (77) n kallist Herkonugil [77b]. Hafa menn hr og tali a eitt af heimkynnum hinna sku vtta, st tti svo mikill af essum sta til sustu tma a nst gekk Siglufjararskari. Tveim megin gilsins nefnast: Gilsfjrur (78) austur a Fgruvk. En fram fr eim austan gilsins, eru sker tv: Karl (79) og: Kerling (80) er hann vestar og var hr drangur, en n fallinn, en hn austar, lgri og nr fjru.
Gjr
rfjrur
Breiavk
Sauanesviti