Dalabr
me myndum
  
Dalabr
n mynda

Dalabr

Dalabr
a bli m tla a fyrr hafi veri hi helsta og kunnasta af blum lfsdala, og vafalti bstaur lfs kappa, er hr nam fyrst lnd. Stendur brinn nr yst vestari og meiri dalnum, austan r, undir vesturhl Dalaseta. Hefir tn ar veri allmiki, tt hvergi hafi vi jafnast hi fagra tnefni Engidals. En samgiring er hr forn, afarstr um tn tveggja bla, hitt vestan r, er giring essi um dalinn veran, innan tnanna og t til sjvar, tveim megin. Eru engi mikil innan hennar, einkum austan r. Engjalnd eru hr allg, allt innan um dal, og haglnd gt, reki gur, heimri hgt og lending hr hin sksta Dlum. Lengst mun hr hafa bygg haldist aun lgu hin blin ll 14. og 15. ld, stundum vri alaun, sem og var a fullu eftir sari plguna 1495 og langt hlst fram 16. ld. Munu lnd hinna blanna hafa undir etta bli legi a eitt st, nefndist a jafnan „lfsdalir“ ea „Dalir“ skjlum Hlastls er ll tti lnd essi, en aldrei Dalabr, uns aftur hfst hr bygg, 16. ld, og upp komu nfn hinna blanna. M tla a ll hafi geymst hin fornu nfn, og v hafi nafni: Br tengst vi Dalanafni, a fyrstu hafi bli etta aeins: Br heiti, er a og lkara nafnagjfum hinna fornu landnema, v flest voru nfn bla eirra stutt og fbreytt.

Vi Dalab er hr og ekkert rnefni kennt, jafnvel lending og bir essa bjar, nefnast: Dalavogur (2) og: Dalabir (3) tla g a au nfn hafi lengi haldist. En bi hefir n hr veri nr sliti, hlfa fjru ld. Hr hefir vafalaust veri hof Dalaba fornum si, er hr og hll einn tni suvestur fr b er nefnst mun hafa Gohll (4) en nefnist n Goa! voru fornar tftir ar nlega niurbrotnar. Hr var og bnhs 17. ld og vafalaust grafreitur, mun svo hafa jafnan veri sari ldum hr var bygg nokkur. St a enn 1709 og var nota nokku lengur; engar sjst hr leifar ess n menjar; en hll er hr ltill, ofan bjar, nefndur: Bnhshll (5) og er ar hlaa. Allt ofan hans er tni nr slttur halli, forn grin skria, nefnd: Slttivllur (6). t fr b nefnist og: Tveggjadagavllur (7) en t og niur fr b: Dagsltta (8). Sunnan bjar fellur Bjarlkur (9) en sunnan hans er Skemmugeri (10) og nean ess Rafnsd (11), hafa menn hr v tra, a v hafi Dala Rafn, er drukknai 1636 og ur getur, flgi f.

Dalabr - yfirlit
Nokku suur og upp tni er og hlbali ltill, me gmlum tftum, nefndur: Ktlugeri (12). Suur og niur fr Gohl er stakur lgur melhll, n grinn, me tftum nokkrum, nefndur: Skrphll (13), hefir ar ur veri hkarlsro urrka til ska. Nean hans vi na er melur allstr vallgrinn, me tftum mrgum, hafa ar fjrhs veri ofl. mske hsmannsbli, nefnast ar: Geri (14) og sunnan eirra vi na Gerahvammar (15). Nean aaltnsins eru engi mikil og samfelld t og suur, nefnast au, inn fr Skrphl og Gohl: Suurmrar (16) niur fr tni og Bjarlk: Fit (17) milli hlutinn: tmrar (18). engjahjalla essum, t og niur fr b, er hvai ltill me hesthstft, nefnist ar: Hesthsgeri (19) nokku near er annar ltill hvai, einnig me hesthstftum, nefndur: Litlageri (20) en nean ess vi na: Hesthshvammur (21).

Austan vi rsinn eru sjvarbakkar hir sem hr hvarvetna og ar tnefni gott, nefnist ar vestast Lambhagi (22) enda forn garur um hann sunnan og austan, eru honum tftir 5-7 gamlar, virast ar hafa fjrhs veri, og mske sjbir. Austan vi Lambhagann er vk ltil nefnd: Brynjlfsvk (23). Austan vi hana er fjrhs eitt bkkunum nefnt: Mihs (24) og um a tnreitur nokkur: Mihsgeri (25), noraustan vi a vogur ltill: Mihsbs (26) en fram fr v klettur skammt fr landi: Mihsdrangur (27). Virist v hafi hr Mihs nefnst, a hafi fjrhs veri Lambhaga er a byggist. Nokku austar bkkunum eru tftir nokkrar og undir eim byggarst mikil og h, hefir ar nefnst lengi: Vrhs (28) af hverju sem a nafn er komi, t fr v vogur ltill: Vrhsbs (29) en fram aan all djpt blindsker, nefnt: Vrhsboi (30) er brinn og Vrhsi mi honum. N nefnast hr tftir essar: Stekkur v stekkur var hr sast um hr, en mii sannar hi gamla nafn. Nokku noraustar bkkunum, ar sem t l hinn forni garur til sjvar er fjrhs eitt nefnt: Strhs (31) og tnreitur niur fr v Strhsgeri (32) vestur og fram fr v er: Strhssker (33) og fram fr v blindsker nefnt: Strhsboi (34). t fr Strhsi og enda hins forna gars, er og tnreitur nokkur, forn tnauki, og um hann forn garur, sem t hefir einnig veri frur a austan. Gengur strndin hr t um sinn, me bergtngum nokkrum, en vestan eirra eru flisker og hafa ar ur veri selaltur og tnreitur essi v nefnst Ltrageri (35), bergtangi mjr t fr v: Ltrahryggur (36) vogur ltill austan hans: Ltrabs (37) og fjrhs a er reitnum st nlega Ltrahs (38). Allt fr Vrhsi a Ltrahsi eru brnir og brekkur hinna hu sjvarbakka va mjg grsugar, en aldrei slegnar n ar vi nokkru ora a hreyfa, v allt telst hr svi etta vttum helga og mnnum heimilt; en slys og hpp vs ef t af ber, sem hr var.

Dalaland og Lkir
Nst austur fr Ltrahrygg ganga tveir arir berghryggir, mun lengra fram; nefnist hinn eystri: Bolahryggur (39) hinn vestari: Syrihryggur (40) er milli eirra vogskora rng og djp og lng, nefnd: Tfugj (41). Austan vi Bolahrygg er hinn ur nefndi: Dalavogur sem aal-lending hefir hr veri sustu aldir; nefna hann hr innfddir menn allir - trlegt s - Dalavogu og mun einsdmi a slkri hef ni jafn augljst bgumli. Vestan hans fram fr Bolahrygg, er berghfi, fr skilinn aalhryggnum, nefndur: Vogudrangur (42) en hli a er skilur: Msarsund (43) fram fr drangnum er og blindsker, nefnt: Drangsboi (44). Fram Dalavog mijum sem er allbreiur er grunnboarimi nefndur: Vogasker (45) skipta au vognum tvo hluti samt blindskeri sem fram fr eim er, nefnt: Illiboi (46). Austan vi voginn gengur fram flatangi nokkur og er beint fram fr honum smu stefnu lng fliskerjahlein, nefnd: Lngusker (47) en tanginn efra, Lnguskerjahryggur (48). Austur aan nefnist og fjaran: Langaml (49). Upp fr Dalavog og allt austur fr Bolahrygg til merkja eru melbakkar mjg hir og brattir gengur sjr a eim brim eru og var skip a draga festum all htt upp eftir eim jafnan haust og vetur, hr var sjr sttur, sem n er aldrei; en a minna tftir ba og hjalla hr bakkanum (Dalabir) nefnist nst vestasta bartftin: orvaldsb (50) tti hana orvaldur rki Sigfsson sem hr bj lengi sustu ld og mest geri, samt sonum snum bygg essa kunna. Upp fr bunum er flatur melur er nefnist: Vogholt (51). Nokku austar bkkunum eru tftir gamlar, hefir sast veri ar hs fyrir tigngusaui og nefnist v: Geldsauatft (52). Nokku austar er klettabrk framundan bkkunum og skti ltill nefnist ar Strtur (53) ar skammt fram fr landi er og berghlmi ltill, nefndur: Veiibjlludrangur (54). Er skammt han austur a Hergunnargili urnefndu, er skilur lndin.

Dalavoga
Noran enda Setans vestan merkja eru: Hrafnabjrg (55) og niur fr eim: Hrafnaskria (56) vi austurjaar hennar var nlega bygg skilartt Dalaba, nefnd: Dalartt (57) en st ar skammt og er n vestar bkkunum, af timbri gjr, en grjti ur. Vestan Setanum er stallur nokkur allt inn fyrir ofan b, nefndur: Lgiseti (58). Niur fr honum er skriubunga ein forn og grin er allt gengur t a Vogholti, nefnd: Ytrih (59) og nnur slk skammt t fr b nefnd: Syrih (60). Upp hli Lgaseta, suur og upp fr b, er lautardrag lti eitt, nefnt: Uppganga (61) en syst vestan honum lyngbrekka, nefnd: Berjamr (62). Sunnan vi enda Lgaseta, suaustur fr b er: Dagmlagil (63) suur fr v, efst, nefnast: Dagmlabrnir (64) en near Dagmlakinn (65) og niur fr v, inn fr Suurmrum urnefndum: Dagmlamrar (66). Nokku suur fr Dagmlagili gengur melkambur mikill um vera hlina, allt lglendi ofan og upp um Dagmlabrnir og myndar ar h nokkra, nefnist melur essi: Haklif (67). Niur og t fr enda hans, nean hlar, eru grundir slttar og nr syst og efst eim, nean vi enda klifsins, ltill stakur hll, er nefnist: lfshaugur (68) hafa menn hr v tra a hll essi s haugur lfs Kappa mikil fjarsta s, v melhll er etta grttur og sem sj m, af nttru en ekki mnnum gjrur. t fr hlnum nefnist og lfsgrund (69) og niur fr henni, a nni: lfsengi (70). M a vst telja a ar suur lengra, hafi lnd Dalabjar ekki n fyrri ldum, og hafi hinn stri melhryggur Haklifi, og mske lfshaugur, veri suur takmrk ess.

lfshaugur
Dalavoga