Reyri
me myndum
  
Reyri
n mynda

Reyri

Reyri
Br s hefir nafn fengi af eyrartanga allstrum er a austan gengur fram Siglufjr, nlega innst og egar fyrstu t nefnst Reyri (2). St brinn nokku upp fr eyrinni og fll Reyrar (3) nean hans, milli bjar og eyrar, beint t til sjvar, r dal eim er hr gengur suur fjllin og einnig nefndist Reyrardalur (4) mun hann og allur hafa tilheyrt Reyri hinar fyrstu aldir. Mun hr og hafa veri eitt af helstu blum fjararins og vafalaust fornbli; tt engin sjist n ess merki, v hinn 2. ea 3. febr. 1830 fll hr skria mikil r suurbrn Skollasklar og huldi hn landspildu um ... metra breia, vert yfir undirlendi allt a sj, var brinn henni miri og huldust ar mannvirki ll a mestu, tn og allt engi miki og gott, frst ar bfnaur nokkur og kona ein ldru, en anna flk gat undan fli.

Hefir bygg essi ll veri melh nokkurri og brinn fremst hfa melsins er nefnist Reyrarhll (5) en svo hefir ar um sorfist a aeins sjst lautir litlar ar vita er a brinn hefir veri. Hulinn er og a mestu lkur er fll noran melsins og nefnst mun hafa Reyrarlkur (6). Skrian fyllti og farveg rinnar og tk allt ofan um eyrina, svo aeins sst fremsta horn hennar og Reyrarhlmi (7) sem framan vi hana er. Eyddi hn a fullu helstu verst fjararba og uppstur, sem noran var eyrinni, en in grf njan farveg vert vestur sunnan skriu og eyrar. Er skria essi all fin, en nokku grin og nefnd Reyrarskria (8). Bli var svo reist 183.. skammt t fr skriunni og nefnt Reyrarkot (9) var ar bi til 12. aprl 1919 en til ess ni suurjaar hins mikla snjfls sem geti hefur veri.

Austurfjllin
Frst brinn en menn nust me lfi, hefir bygg ekki veri ar san. ar hafi og litlu near veri hsmannsbli um stund, en ur komi eyi nefndist a Smijugeri (10). Tmthsbli hafi og reist veri t og niur vi vkina noran eyrar, st a fast vi fjru og nefndist Bakki (11) frst a a fullu samt 4 mnnum flinu 1919. Anna slkt bli hafi og veri nokkur r ur (1866-72?) nokku sunnar og vestar jari skriunnar, nefnt Skriukot (12). t fr v var og um stund uppstur hkarlaskipa, einnig fr Siglunesi sjst ar tftir af hjalli og b er nefndist Nesb (13). voru og eftir 1900 reist tmthsbli 2 sunnanvert skriunni anna all nearlega nefnt Landamt (14) og st litla hr hitt nokku ofar nefnt rbakki (15) einnig lngu horfi bli var og reist af sama manni ofan vi rkrkinn mri t fr Sktustum, er einnig nefndist rbakki (16) st f r. Sr enn nokkrar leifar allra essara bygga og msra annarra, einkum nest skriunni. Lti t fr Reyrarkoti og v minna utan Bakka, fellur Nausta (17) til sjvar, kemur syst r Skollaskl. Utan hennar hafa uppstur veri eftir a Skrian fll er ar sem tnblettur nst henni og nefnist Naustatn (18) tftir eru ar 6 n nefndar Hskuldartftir (19) kenndar vi Hskuld Jnsson er byggi Reyrarkot og ur var Grundarkoti. ar litlu utar bkkunum eru 3 tftir litlar var ar Hlsb (20) er nr komi Merkjalk urnefndum. Eru hr engi sltt og grsug allt nean hlar og ekki lklegt a bli Reyrartunga (21) sem geti er 1829 og veri hefur t ea niur fr Reyri hafi hr veri, yst landinu, tungu essari milli r og lkjar og su tftir ess meal hinna 6 Naustatni. Hefir hr byggt Jn Austri er ur byggi Selnesi en bi hr skammt v 1831 er hann hsmaur kauptninu og drukknar a r fiskirri me 4 mnnum rum. Hskuldur gat og tt hr einhver hs sar. Upp fr Reyrarkoti nefndust hinar slttu grundir Hlavllur (22) og hll ltill ofarlega eim Bmannshll (23).

Hlsdalur
Reyrarskria
Ekki langt fr Reyri var hjleigubli reist fyrir, ea litlu eftir 1600 st a nr yst Reyrardal, austan r og nefndist Sktustair (24) fr a aun 1694 en var byggt a nju 183.. Reyri hafi eyst hefir a san b haldist og veri aalbli fr 1922. Brinn stendur allhum melhfa fram vi na er nefnist Bjarhll (25) nean honum er uppspretta nefnd Bjarlind (26) sunnan honum lagablettur (27) upp fr b Kvahll (28) en ofar hl fjallsins Sktustaabrnir (29).