Hvanneyri
me myndum
  
Hvanneyri
n mynda

Hvanneyri

ormseyri og Hvanneyrarskl
S br hefir veri hi fjra og ysta fornbli vestan Siglufjarar, en skammt milli eirra allra. Stendur hann t og upp fr ormseyri, sem mjg mun hafa eyst a noran egar muna t, og einnig a sustu, fyrir grjtnm og fleiri vanhyggju manna. Bjarsti er hr gott, melhfa einum niur fr hl fjallsins. Hefir tn veri allstrt, en fremur sltt. Sjst n litlar leifar fornra gara utan og ofan ess er mjg hafa vari a vatnsgangi er sar hefir spilt v. Sunnan ess voru tveir fornir garar og hinn yngri sunnan allstrrar fligrundar sem fyrst hefir veri sunnan tns. M helst tla a a s Hvanneyri (2) s er nafni er af komi ea tni allt sunnan bjar. Hefir lkur s er n fellur noran bjarins, nefndur: Hvanneyrar (3) mynda grundir essar fornri t og falli suur allt s lalkjar, en einnig oft hr vert niur ln miki yst lglendinu og fyllt a a nokkru, nefnist a: Hvanneyrartjrn (4) sjst glggt fornir farvegir rinnar, einnig hi forna tn ofan og sunnan bjar. Er lklegt a hvanngrur hafi mikill veri dalhvolfi v er vestur gengur fjllin nr mihlis upp fr b og nefnist Hvanneyrarskl (5) og hafi in, er aan kemur, bori hann lglendi. Haglnd eru hr allg efra og t um hl og strnd, en engi var gott sunnan bjar og nokkur ytra; rekar miklir og tri gott. Var jr essi hr me eim bestu talin. Hr var ingstaur 18. og 19. ld, fluttur fr Siglunesi; en prestssetur og aalkirkja fr 1614 einnig aan flutt. Bnhs og grafreitur var hr ur. Bnaur hefir hr nokkur haldist til sustu ra. En svo hefir bygg kaupstaarins n gengi etta forna bli, a broti er engi, og tni mjg, sst hafi ess rf veri; mun v skammt ess a ba a flest veri hr glata, menja og minninga, utan rnefni einhver er bygg essa mttu nokku minna.

lei upp Gruskar
Nefnast htindar fjallsins (tveir saman) noran Hvanneyrarsklar: Hvanneyrarhyrnur (6) en nr og near hlarrlinum Gruskar (7) og Gruskarshyrna (8). Hlin suur og upp fr b, milli rinnar og suurmerkja: Hvanneyrarreitur (9) og takmarkast hann a ofan af neri brn Sklarinnar og klettabrkum tveimur suur fr henni eru a Ysti Gimbrarklettur (10) og Mi Gimbrarklettur (11) er ur getur; en niur fr reitnum a lalk var hi fagra: Hvanneyrarengi (12). nefnist undirlendi allt t fr tni: Hvanneyrarstrnd (13) en bakkarnir nean ess og tnsins t fr : Hvanneyrarbakkar (14) einnig vkin niur fr b: Hvanneyrarkrkur (15) og malarkambur breiur sunnan hennar: Hvanneyrarml (16) ni kambur s umhvefis lglendi noran og austan; en innan hans hefir norurhluti ess aeins veri ln mikil (tv) og forir, utan sandrif fornt er suvestur l fr noraustur horni, nefnt: Grandi (17) voru yst honum lengi fjrhs fr Hvanneyri, nefnd Grandahs (18) og tnblettur: Grandatn (19). Nefndist og lni suaustan Grandans: Grandatjrn (20) nu drg hennar allt suur austan ormseyrar, ar byggt var bli Tjarnir, ur nefnt. Eru n ln essi fyllt a mestu. En norvestan Grandans ar veri hefir hi mesta og elsta lni eru enn vlendar forir, leifar ess, og Hvanneyrartjrn ur nefnd, n ltil orin og grunn.

Prestssetri Hvanneyri Hvanneyrarhli
Hvanneyrarin var virkju 1913
Ofan vi binn er lautardrag nokkurt, er a forn farvegur rinnar, hinn nesti suur um melinn, ur en hn ni farveg noran hans nefnist melbalinn ofan lautar: Kirkjuhll (21) var ar kirkjan til 1890 og kirkjugarur notaur til 1907 og nokku sar, en er allur niur brotinn og minnismerki flest gltu. t og niur fr b, sunnan r, var hll ltill fur og mraseyrur einnig far kring, nefndist essi blettur tnsins: Helvti (22). Noran rinnar nefndist neri hluti tnsins: Geri (23) eru ar tvennar fornar tftir. efri hlut ess eru hvaar rr me byggaleifum ofan vegar, er n liggur um tni endilangt; nefndist hinn ysti: rhshll (24) var yst honum steinn mikill nr hnttttur, nefndur: Grsteinn (25) var hann lfabli talinn og st af honum mikill geigur. Nokku sunnar og ofar er nsti bali og byggaleifar, nefndist ar: Parads (26) og suur og upp aan hinn riji me tftum nefndist ar Jersalem (27). En Jerk (28) nefndist ar ofan tnsins, ar hesths var og kvabl; er ar n bli Karls Dasonar. ar suur af er foss ltill nni, rttnefndur: Skaftafoss (29) v undir honum drekkti sr Skafti Jnsson, er hr var prestur 1878 til 1887 mske li sem honum var ttt. Man best ann atbur n Gumundur Bjarnason Bakka, nsta hjbli Hvanneyrar, en ar hefir hann veri filangt og nr fullta (fddur 186.. ) en sagt var almenningi a heima hefi prestur brdauur ori bli snu og mun v hr enn fast tra. ess gat og sonur Gumundar, n dinn a hann ungur lk sr vi na, var laut ein nlg fossinum nefnd: Frakkalaut (30) hafi ar frakki prests fundist og hann san nni. Er ri ng slkra falsana einni s hnekkt. Nokkur voru hjbli reist landi Hvanneyrar hina sustu ld og fyrst eirra bli: Lkjarbakki (31) sst a manntalsskr 1813 en hvar a st er ekki fullvst; var s ti a r, er ar bj og hefir a brtt eyi fari. var bli Hvanneyrarkot (32) byggt um 1831 syst enda Grandans, ar hann mtir eyrinni, niur fr lalk; stendur a enn og n sksett noran vi ytri hsar Eyrargtu og telst ar Lkjarg. 15.

Hsin Bakka bu morgunsl (1980)
Eyrargata 4, Eyri
bli Hvanneyrarbakki (33) byggt um 1866 yst jari Hvanneyrartns, vi sj niur; var sar flutt skammt utar og ofar og stendur ar enn, en sta ess nera var bygg sldarstin Bakki. var bli Lkur (34) byggt um 1881 nokku suur me lalk a vestan; er a n horni, vestan Lkjargtu en sunnan Eyrargtu, telst: Eyrargata 19. bli Sandhll (35) byggt um 1882 nokku sunnar, og austan lalkjar; n horfi og ar braugjrarhs (Lkjargata 10) bli: Lkjarbakki (36) byggt um 1883 ofan lalkjar og nlgt blinu Lk mun ar teljast nr. 21. Eru enn hvaar nokkrir ar bli essi stu og lklegast a ar hafi hinn fyrri Lkjarbakki stai, nema veri hafi ytra ar san var byggt bli Hvanneyrarbakki, v einnig fellur lkur ar niur. var bli Eyri (37) byggt 1884 yst aal eyrinni stendur a n ytri hsar Eyrargtu, enn me sama nafni, telst Eyrargata 4. Loks voru tv bli reist yst Grandanum, ar fjrhs voru og tn nokkurt, bli Kambur (38) 1897 og bli Kambhll (39) lti vestar; en allt er a land n af sj broti ar byggir essar voru og tni; var bli Kambur sunnar reist, en svo rifi og ar bygg olust B.P. Voru ll smbli essi af torfi gjr, en sar af timbri, au er endurbygg voru og enn standa.

t og fram fr Hvanneyrar er blindsker a er: rsker (40) nefnist og skammt t fr tnenda anna slkt, nefnt: Brnka (41). ar skammt utar er vogur ltill nefndur: Illibs (42) og litlu utar tveir litlir vogar, en t og fram fr eim steinar nokkrir nefndir Vogasker (43). Nr mileiis t Hvanneyrarstrnd hefir selst veri, nefnist ar: Hvanneyrarsel (44) sunnan ess Selmri (45) en noran Selgil (46). ar all htt hlinni er hvolf miki nokku grsugt nefnt Selskl (47) og noran hennar hvass hnjkur austan hlinni lgri en hfjalli nefndur Selsklarhyrna (48). Niur um gili r sklinni fellur Sel (49) en ar fram af var bergdrangur umflotinn sj nefndur Selgilsstapi (50) er hann n fallinn. Um 1672 var bli reist ar sem veri hafi seli ea litlu near nefndist a Selkot (51) en fr aun 1698 (Jarabk) er hr v tnblettur nokkur og tftir margar var hr og sar stekkur en sast innar strndinni. Nokku t fr Selgili er anna gil nefnist milli eirra Mistrnd (52) en hi ytra Mistrandargil (53). Fram fr v er blindsker nefnt Fljtamannsker (54) og litlu utar nokkur sker er miast vi Fiskihrygg sem geti er innan Siglufjarardals nefnd Fiskihryggssker (55).

Hlin ofan bjarins er gjrbreytt af snjflavarnargrum
fra nean vi fruskl
ar t er undirlendi rtur og Landsendi (56) nefnist gengur vk upp a hinu sbratta bergi er tekur vi, nefnd: Landsendavk (57) og gildrag suur og upp fr henni Landsendagil (58) en framan vkur t fr Landsenda er drangur laus fr landi nefndur Landsendastapi (59). Upp fr vkinni er hamrahl nr kleif nefnist s kafli fra (60) og t og upp aan hlinni dl nokkur fruskl (61). Norur fr henni eru gildrg tv nefnist hamrabelti milli eirra btir (62) en gilin Innra btisgil (63) og Ytra btisgil (64). ar litlu utar er grasblettur ltill niur hinum sbrotnu bkkum er nefnist Grnanef (65). ar skammt utar er berghlein fram fr bkkunum og vogur ltill a innan svo frt er ar fyrir nema kyrr og lgsvi nefnist hr Innri Forvai (66). Nokku utar er allhr drangur fram sj nefndur Karl (67). ar upp af ganga gildrg tv alllng ofan hl allt a fjru anna lti innar (en Karl), nefnt Innri Festi (68) hitt lti utar nefnt Ytri Festi (69) er a rbeint niur fr ysta hlendi fjallsins og vafalaust hin rttu fornu merki en drjgum lengra hefur Hvanneyrarprestum tekist a seilast t fjrurnar v reka von og hlunninda var hr nokkur og loks fengi au sett t Djpavog [(70)]sem yst er undir berginu breytt su a ofan, v engar var ar landsnytjar a hafa. Eru hr smvogar margir undir berginu og einnig utar og nefnast hr tveimmegin hinna rttu fornu merkja Syri Vogar (71).

fruskl og landsendi

Kort af Siglufiri fr 1918