Hinsfjrur
me myndum
  
Hinsfjrur
n mynda

Hinsfjrur

Sandgrund og fjll bakgrunni
S br m tla a hr hafi mestur veri og lengi kunnastur n s gleymdur og hr llum kunnur. Hefir hann stai fyrir botni fjararins, utan hins mikla stuvatns sem ar liggur nst inn fr og t a hlum tveim megin. Er ar eii eitt milli af sandldum, fornum, slttum og vallgrnum og byggarsti v gott og fagurt. M nr vst telja a hr hafi veri reist hin fyrsta bygg fjararins og lengst hefir hr bygg vara, er aldir lei og aun tk a falla, er essa blis hr oft eins geti 14. 15. og 16. ld, og stundum eyi. Hefir br essi stai inn vi vatni og fast vestan vi sinn ar r v fellur, sst ar enn byggarst allh og mikil og grjtlg nokkur utar berum sandi, v mjg hefir hr blsi upp hi nsta og besta tnsins og bygg essi v a lokum eyst a fullu, lklega um lok 16. aldar.

Hr hefir og kirkja veri og sar bnhs, og grafreitur fjararba. St a enn um 1709 og nokku lengur og ferabk telji bnhsi Vk. Snir a aeins, sem fleira, hva bgar voru hr upplsingar banna, er a engu geta essa blis. tti Vk og lnd essi og hafa ar fjrhs veri lengi og lklega alltaf. Er hr enn geymt minni bnhs etta, en brinn ekki. Hans getur Olavius 1780. Tn hefir hr vafalaust miki veri fyrri ldum, enda tnefni vtt og fagurt, en hefir fljtt flna er rktun raut, ar sandur er undir. Fornar giringar sjst ekki, er og sjlfgirt af vtnum a meiri hlut og gtu huldar veri af skrium undir hlunum og ekki a sj haldist sakir brima. Lnd ll m tla a bli etta hafi lengi tt umhverfis fjrinn og vatni, utan suausturhorn ess, ar lnd Grundar hafa lklega legi og mest veri bla allra byggum essum a lndum og hlunnindum, einkum fjrubeit rekum og silungsveii, auk heimris; en engi minni og g innan vatns og vestan nokkur.

tsni yfir Vkurland a austanveru
Lndin austan fjarar hefir Vk fengi hn var bli, og flestar nytjar essara landa hr var aun. var anna bli reist vestan vatnsins er taldist 1/3. mti Vk. Naut a vesturhlanna mean a st, en Vatnsendi innsta hluta eirra og Vk ar engja fram 18. ld, uns allt lagist etta til Vkur. Var hn lengi ein bygg. Enda tt vel fri bli essu nafni Hinsfjrur er t vi hann hefir eitt stai og tt ar allar nytjar, hefir samnefni ess vi hann v valdi, hva fljtt gleymdist nafn ess. Nefnist eyibl etta 1780 Sandvellir (2) en svo nefnist n svi etta vestan ssins, en austan hans: Sandgrund (3). Hefur og Hinsfjararsandur (4) nefnst fyrir fjararbotni llum, n nefnist Vkursandur. Dalurinn allt t til sjvar: Hinsfjarardalur (5). Vatni: Hinsfjararvatn (6). tfall ess: Hinsfjarars (7) og aalin, allt inn til fjalla: Hinsfjarar (8).

Vel gat og nafni Sandvellir tt vi etta bli, og hugsanlegt er a v nefnist a Hinsfjrur skjlum Hlastls a ar hafi a lengi veri hin eina bygg og alls fjararins noti; fr lkt v um lfsdali. Vafalaust hefir austurhlin, innan fjararhorns og Kleifanna er ur getur, essu bli tilheyrt, mean a st, Vk hafi bygg veri. Eru ar upp fr Sandgrund, ofarlega fjallinu gilhvrf nokkur nefnd Hraunsklar (9). Falla skriur og snjfl oft aan grundina og fjararhorni um Syra-Kleifagil. Hafa ar farist nokkrir menn fr Vk, lei til fjrhsa Sandvllum. Tveir 1841, einn 1919 og lklega tveir ungir brur 1792 og 1799.

Bangsagj
Lti inn me vatninu gengur fram a v melhfi, nefndur Arnarhll (10) er innan vi hann Arnarhlsvk (11) en t og upp fr honum nokkrar grsugar dldir, nefndar: Katlar (12). Nokku innar, upp fjallinu er allstr skl; er niur fr henni gil og lkur allmikill; hefir framburur hans mynda allbreitt nes fram vatni, nefnist a: Steinnes (13), sklin Steinnesskl (14), gili Steinnesgil (15), lkurinn Steinneslkur (16) og melhfi sunnan gilsins, upp sklarbarmi Steinneshaus (17). Innan Steinness er Steinnesvk (18) og upp fr henni gildrag: Steinnesvkurgil (19). ar ofar fjallinu, milli Steinnessklar og Vatnsendasklar er allhr kollttur hnjkur, nefndur: Steinneshnjkur (20), er hann vestur fr Ytri Vatnsendahnjk og mun lgri. Eru merki n um Steinneslk talin, en hafa innar veri; lklega um hnjkinn og utan Vatnsendaholta og mski fyrstu um Stra-Lk ea innar, v vst hefir Hinsfjrur tt nokku Vatnsendalanda.

Vestan Hinsfjarar er undirlendi ekkert, gengur ar t fjallarmur hr og brattur er nefnist: Hestfjall ea Hestur (21). Er hann nlega skilinn fr rum fjllum skaga essum v inn vestan hans gengur: Reyarrdalur er sar getur, en innan hans vestur, verdalur ltill, yst fr Hinsfjarardal; skilur botna eirra h fjallsegg. Vestan fyrir botni verdalsins er og runnur hryggur, v anna dalhvolf gengur ar mti honum. hrygg essum er og grunnt skar, nefnist a Hestskar (22) og dalurinn Hestskarsdalur (23). Kvsl r honum fellur Hinsfjararvatn: Hestskars (24) og eyri er hn hefir gert fram vatni: Hestskarseyri (25). Upp um dalhvolf etta og skar er styst lei til Siglufjarar og tfarin, nefnd: Hestskarslei (26). Er hn allbrtt upp til skarsins einkum a vestan og ar htt vi snjflum vetrum, frust ar 2 Hinsfiringar sustu ld 1833 og 1891 sumarlei mtti ar allg vera og hestfr ef vihald ekki skorti, sem hr hvervetna.

Fjallgarurinn Sunnan Hestfjalls
Lindar og Breiholt
Austan skarsins, nr leiinni, ofarlega, eru steinar tveir, nefndir: Brur (27). Niur fr mynni dalsins er grsug og allh hl, vestan ytri hluta Hinsfjararvatns. henni, utan Hestskarsr nokku upp fr vatninu, var bli Brnakot (28), kennt vi neri brnir dalsins. Hefir a byggt veri lndum Hinsfjarar snemma 17. ld hann var aun komin sem geti er, en fr aun um 1690. Eru ar tftir litlar, vel skrar, tn ekkert, en engjar nokkrar umhverfis. ar nefnist n hlin, t til strandar: Brnakotsfjall (29). Niur af brninni, nst sunnan Hestskarsr gengur mjr hryggur, niur me honum a sunnan lng grsug dld en sunnan hennar breiur lynggrinn melur nefnist hann: Breiholt (30) hryggurinn Breiholtshryggur (31) og lautin Breiholtslaut (32). Er hn engjateigur gur en talin „bannblettur“ sem fleiri fegurstu nytjablettir hr. Sunnan Breiholtshrygg er og Breiholtssteinn (33) mun bum hans helgu lautin.

Hesturinn - suurhluti
Hesturinn - norurhluti

Inn fr Hestskarsdal er fjallshnjkur hr, innan hans skl allstr, austan fjallinu, inn fr henni nnur minni skl, ofarlega og innan hennar einnig hr hnjkur. Nefnast sklar essar: Ytri-Fluskl (34) og Syri-Fluskl (35) en hnjkarnir: Ytri-Flusklarhnjkur (36) og Syri-Flusklarhnjkur (37). hinni ytri og meiri skl, hefir heyja veri, er ar tft ein ltil, nefnd: Hskuldartft (38) og minnir Grundarkots Hskuld. Niur fr skl eirri falla tveir lkir innarlega Hinsfjararvatn, nefndir: Ytri-Flusklarlkur (39) og : Syri-Flusklarlkur (40). Milli eirra vi vatni er og Flusklareyri (41). ar um hina hu hl a nean Flusklarhryggur (42). ar niur um hlina, tveim megin, allt t fr horni vatnsins, eru og lkjadrg mrg, og milli eirra sm hryggir og rindar va lyngvaxnir, og nefnist svi etta: Lindar (43).

bti Torfuvogi
Inn fr vatninu eru engi g og samfelld; gengur ar nst v austur a nni, nes allmiki nefnt: Vkurnes (44). En ar tti Vk engi egar 17. og 18. ld, lnd hefi Vatnsendi vestan r, hr innra, en Brnakot ytra. Virast annig hafa skipst lnd Hinsfjarar hann fr aun. Nokku innar er allstrt nes, nefnt: Syra-Vkurnes ea Bjrnsnes (45) mun a hafa lagst til Vkur snemma sustu ld, en bj ar Bjrn orkelsson er ar d gamall og „vel fjur“ 1833 og tt mun hafa Vk og Vatnsenda. Upp fr Bjrnsnesi, hlarrtunum, eru og hvaar nokkrir, nefndir: Bjrnsneshjallar (46). Fellur Merkjalkur er ur getur sunnan eirra og nessins, en merki hi efra um Syri-Flusklarhnjk. Upp fr engjalndum essum nr miju, t fr hjllunum er: Tjaldgrund (47). Austan Hestfjalli, skammt t fr Hestskarsdal, en upp fr norvesturhorni Hinsfjararvatns er gildrag allt ofan r hfjalli, nefnt: Gagj (48) mun upp um hana vera ein hin sksta lei yfir fjalli, botn Reyarrdals. Utan vi gil etta vel mihlis er berg eitt, nefnt: Vatnsklettur (49).

Hestur - Kapalgjr
Vestan Hinsfjarar eru hlar mjg brattar, vast me grurlitlum skrium en nean eirra eru sbrattir hamrabakkar allt inn fyrir horn fjararins nefnast innst eim, upp fr vkinni: Vkurkleifar (50). Framan eim er kindum htt vi a festast og nefnist ar: Festaklettur (51). Gildrag er ar og ofan r hfjalli, utan vi kleifarnar, nefnt: Kleifagil (52). ar skammt utar, lti fr landi, er stakur steinn, nefndur: Selsteinn (53). Litlu utar eru skr tv hhrygg fjallsins, nefnd: Ptuskr (54) er t og upp til eirra einnig kunn ganglei yfir Reyarrdal. Allt niur fr skrunum eru tv gil, nefnd: Innri-Ptuskaragj (55) og Ytri-Ptuskaragj (56). t fr eim undir bkkunum eru vogar nokkrir nefndir: Bjarvogar (57) nefnast eir sknarlsing 1840 „Innidrpsvogar“. ar hafa og sar veri selalagnir nlgt, en aldrei innidrp og n hvorugt. Upp fr vogunum eru grasflesjur nokkrar, nest hlinni, nefndar: Innri-Bjartorfur (58) og t fr eim Ytri-Bjartorfur (59) skilur r gilrauf er allt gengur ofan af hfjalli. Er ar grunnt skar hrygg fjallsins, nefnt: Breiaskar (60) og gili Breiaskarsgj (61). Skammt utar, upp um ytri torfurnar, gengur nnur gj, styttri, nefnd: Uppgngugj (62) v upp torfurnar verur helst um hana fari. Fram undan ytri torfunum eru klettabrkur nokkrar, nefndar: Strillur (63) og t fr eim vk ltil, nefnd: Strilluvk (64). t og upp fr henni eru og grastindar nokkrir nefndir: Splar (65). Innan vi , en utan torfanna er og gil ofan r fjalli, nefnt: Splagj (66). t fr Splunum eru enn tv gil, ofan r hfjalli, og splur nokkur milli, nefnist hi innra og meira: Innri-Kapalgj (67) hi ytra og minna: Ytri-Kapalgj (68). En milli eirra nefnist: frastykki (69).

Hestur - Vogatorfur
Utan vi Ytri-Kapalgj er berghfi nokkur fram r bkkunum og honum grast; nefnist hann v: Grniforvai (70). Fr honum t me hlinni eru fyrst vogar nokkrir nefndir: Ytri-Vogar (71) en utar ar vk ein, nefnd: Hestvk (72). Upp fr henni er enn gj mikil, allt af hfjalli ofan, nefnist hn: Bangsagj (73) og hefir hn a fornu og nju skili lnd Hinsfjarar og Reyarr. Milli Ytri-Kapalgjr og Bangsagjr, allt ofan voganna, er grur allmikill um neri hlut hlarinnar; nefnist ar innri hlutinn: Innri-Vogatorfur (74) en ytri hlutinn: Ytri-Vogatorfur (75) skilur r gj s, er nokku nr upp hlina, nefnd: Torfugj (76). Mjg skir fugl svi etta og er ar varp nokkurt, a litlum notum komi eigendum; en miki mtti ar varp vera og hlunnindi str, sem og va essum byggum, ef nokkurs friar nyti; en slkt er hr enn hvarvetna ekkt. Er og meir stt til rna slka stai, en kunnugir mundu tla mega einkum af Siglfiringum.

 

Ptuskr
Ytri bjartorfur