m
me myndum
  
m
n mynda

m

m (stundum kllu Bjar)
Vestur fr Hinsfjarardal, gegnt Mruvllum, gengur verdalur einn, mun grynnri; er v brn allh niur fr mynni hans. Fellur ar ltil fram r honum nefnd: m (2). Ekki er n kunnug orsk essa nafns. En br samnefndur nni hefur stai suurbakka hennar, undir hl essari. Er ar byggarsti allgott og umhverfi grsugt. Fornbli er etta augljst og garur forn og mikill ofan tns og sunnan, a nean bakkar Hinsfjarar, en a noran bakkar mr; rennur hn fast vi binn og hefir hi forna tn aeins veri innan hennar og ekki strt. En sustu ldum hafa fjrhs veri utan r og ar nokkurt tn rktast, enda suurtni mjg spillt af vatni, er hinn forni garur hefir ur fr haldi. Haglnd eru hr mikil, allt inn og upp til hfjalla, umhverfis dalina og drjgum t hl og ar og var hin gtustu. Engi mikil og grsug, nr og fjr svo va eru hr slk. En vetrarungt sem og hinum essum blum og snjflahtta allmikil t fr b; hafa ar oft farist hross og sauf.

Eins og tv hin sasttldu fornbli, hefir etta bli aun legi a mestu fr 1300 - 1600 veri byggt lengi 17. ld en eyi fr 1702 alllengi og aftur fr 1752 um nokkra hr. En byggt nr stugt san til 1925 en san alaun. Mtti hr strt b hafa og bsld vera dal essum. Forn rnefni munu hr f, sem hinum blunum. Nefnist hr ofan bjar, niur fr mynni verdalsins: mrbrn (3) en dalur s mrdalur (4). Suaustan hans, v allmiki liggur hann suvestur, en vestan Hinsfjarardals, eru hnjkar tveir, er skar allmiki skilur; nefnist hinn ytri Neri-mrhyrna (5) hinn fremri Efri-mrhyrna (6). nefnist hi nsta undirlendi t fr b: mreyrar (7) en vlent engi skammt utar: mrmrar (8). hinu forna tni, sunnan r er hlbali aflangur, nr syst, nefndur: Langhll (9). ar eru og hvaar nokkrir me tftum og nefnist hinn innsti: Systa-Geri (10) en upp fr b nefnist: Uppvllur (11).

Botn Hinsfjarar
Utan r er land lgra og tn ar einnig mrlent, me hvum nokkrum. Skipta lkjadrg v tungur. Nefnist hin innsta eirra: rgeri (12), hin nsta utar og ofar: Lambhsgeri (13). t fr henni: Migeri (14) og yst: Hesthsgeri (15). Eru ar hesthstftir, en tftir fjrhsa nlegar tveim hinum nstu. Braut snjfl fjrhs Migeri vori 1919 og frst ar 1 maur og 29 r. Voru fl hr va venju mikil, en einsdmi tali a hr vri byggum htt, ttt falli au utar og htt mun hinu forna tni. Upp mrbrn, sunnan r, er Miaftansteinn (16). En noran r brninni melhfar nokkrir er giljadrg askilja. Er ar nst nni: rhjalli (17) : rhjallagil (18) : Mji-Hjalli (19) : Ha-Hgg (20) : Breii-Hjalli (21) og yst: Ysti-Hjalli (22). t og upp fr honum eru nokkur smlkjardrg ofan hlina og nefnast rlarnir milli eirra: Rindar (23).

t fr mreyrum, nokku t fr b, hefur stekkur veri skriugrund slttri, nefnist hn: Stekkjargrund (24). Utan hennar fellur: Stekkjarlkur (25). Utan hans er einnig nnur og strri grund nefnd: Stra-Grund (26). ar nokku ofar hlarrtunum er og ltil skriugrund, nefnd: Litla-Grund (27) og ar Litlu-Grundarlkur (28). Niur og t fr Stru-Grund eru mrmrar ur nefndar, vlent og fagurt fliengi; nokku votlent; en nean eirra me nni er sltt harvelli. Upp af v slttum grsugum skisbakka er mikil gmul byggarst, er n nefnist: Geirhildargarar (29). Er hr tali a bli hafi veri fyrri tum tt hvorki sjist n finnist nein rk til ess; er a og lklegt v oft hlaupa snjfl hr niur og svo er hr lglent a nr allt mun undir vtn og sa fara vetrum umhverfis. Er etta vafalaust heygarur mikill fr fyrri ldum, v a honum liggja engi og urrkvllur, sem best m vera. Er austur ar vi na nefnt: Geirhildargaranes (30).

tsni af mrbrn
Upp hlarhallanum niur og t fr Ystahjalla, er mareitur grnn, nefnast ar: Systu-Grnur (31). ar er og nefnt: Systa-Kot (32) og haldi a bli hafi veri. Engar sjst lkur til ess n byggaleifar neinar. Nokku utar hlinni melhl litlum eru tftaleifar 2 3 nefnist ar: Mi-Kot (33). Er a beint upp fr mrmrum og Geirhildargrum. Hafa ar lklega beitarhs veri um hr. Hefir melhfinn rktast og nokku niur fr honum og nefnast a: Mi-Grnur (34). ar hj fellur og: Mi-Grnulkur (35). ar skammt utar, rum melhfa, eru og tftaleifar, mski 3 4 en miur glggar; virast r a mestu hafa burtsorfist af snjflum. Nefnist ar: Ysta-Kot (36) og niur fr v: Ystu-Grnur (37). Munu hr og hafa veri fjrhs um stund, enda landgi hvergi meiri. a er og hugsanlegt a hsmannsbli hafi veri rum hvorum essara staa og helst 17. ld, einna mest var hr bygg, v fornar eru essar tftir ekki. En skammt hafa hr byggir haldist, fyrir hinum tu snjflum, og engar geta heimildir um byggir essar, n slys er ar hafi ori.

Nst t fr mrmrum, er skriugrund mikil, forn og grin, er n nefnist: Hestaflsgrund (38) lklega fr 1866. Frust ar 7 hross mrbnda og um 40 fjr. Um 1820 tk og snjfl 5 hross, ar ea litlu utar. t og niur fr grund essari er mrarstykki nokkurt, nefnt: Partmri (39) er hn hluti mrmra og tengd eim nean grundarinnar. Bendir nafni til ess, a hn hafi veri eim landshlut er Mruvellir hfu til nytja og Jarabk 1712 nefnir Mruvallapart. t og upp fr mrinni, en t fr Hestaflsgrund er og allstr grund og urrkvllur gur nefnist hn: Flgugrund (40) og utan hennar: Flgugrundarlkur (41). utan hans: Gslagrund (42). Vi na, t og niur fr henni: Gslagrundarnes (43). En utan hennar: Gslagrundarlkur (44). utan hans: Merkjagrund (45) og utan hennar: Merkjalkur (46).

Hlsskari
Nst suur fr tni eru mgrafir miklar og lkur ltill nefndur: Grafalkur (47). Skammt innar er mikil grund sltt og vallgrin nefnd: Skriugrund (48) og innan vi hana: Skriugil (49). Nokku innar er: Stra-Gil (50) og innan ess: Stri-Hvammur (51). En utan ess, milli giljanna melhorn eitt nefnt: Stragilsnef (52). Inn fr Stra-Gili, ganga melhfar va fram a nni; nefnist hinn ysti eirra: Ysti-Haus (53) nokku innar: Mi-Haus (54) enn innar langur melhfi grinn a framan: Langi-Haus (55) og hinn mesti og fegursti, nefndur: lftarhaus (56). Upp af honum er og Efri-lftarhaus (57) en utan eirra gil allmiki: lftarhausgil (58). Ofan vi hausa essa niur fr Neri-mrhyrnu er lg allmikil grsug me dldum nokkrum og tjrnum nefnast a: Hausasklar (59). Inn fr lftarhaus eru og enn melhfar nokkrir, er nefnast: Fremri-Hausar (60). Skammt inn fr lftarhaus er og fagur grsugur bekkur nefndur: Lambhagi (61). Inn fr honum er Breiaskria (62) og upp fr henni Breiuskriuhaus (63) (Skriuhaus) [63b], er hann einn hinna Fremri-Hausa. Niur um skriuna fellur og: Breiuskriulkur (64) en sunnan hennar er stakur steinn mikill: Breiuskriusteinn (65).

ar inn fr me nni er urrlendi nokkurt grsugt er nefnist: Balar (66), er a gegnt samnefndu svi austan rinnar. Innan vi Bala gildragi einu, nr vi niur er mikill hslagaur steinn, nefndur: lfasteinn (67). ar nokku innar fellur kvsl ein Hinsfjarar kemur hn innan og ofan fr vesturhluta verfjallsins sem geti er. Nefnist suaustan hennar, fyrir botni dalsins, a Hinsfjarar: Tungur (68) en kvsl essi Tungna (69). Inn fr Tungunum vestan vi Kollttahnjk [Kollttihnjkur (69b)] ur nefndan er: Vestara-Sandskar (70). Vestast noran verfjallsins, ofarlega, austur fr Efri-mrhyrnu, er hvolf allmiki, nefnt: Kolfinnuskl (71) er tali a ar hafi ti ori kona er Kolfinna nefndist og villst hafi af Botnalei er hr verur geti. Skammt utar og allmiki near er Litla-Skl (72) og nean hennar: Litlu-Sklarbrnir (73) eru r inn fr Fremri-Hausum ur nefndum.

Neri mrhyrna
Upp og t fr Litlu-Skl, allmiki ofan Fremri-Hausa og allt t undir Neri-mrhyrnu, eru hastallar nokkrir nefndir: Fell (74). Um etta svi hefir alkunn lei veri sumar og vetur allt fr lafsfiri um Mruvallahls, og fyrir botn dalsins um Tungur og Fell ofan Neri-mrhyrnu vestur um mrdalsbotn a Hlsskari, til Siglufjarar; nefndist etta: Botnalei (75) og milli Efri- og Neri-mrhyrna: Botnaleiarskar (76). Inn fyrir botni mrdals, sem ofan til er grunnur og ar liggur mjg til suurs, er fjallshryggur allbrattur en unnur mjg. Liggur hann vestur fr Efri-mrhyrnu og tengir hana ar vi hfjllin innan Siglufjarardala. hrygg essum eru skr tv ltil, mun hi austara torfrt, enda nefnt: Afglapaskar (77). En tfarin lei hefir veri um hi vestara, nefnist a: Uxaskar (78). Mun nafn a fr 14. ld flest var hr undir lagt Hlakirkju og til Hinsfjarar reknar nautahjarir strar; snir a rsmannsreikningur Hlastls fr 1387 a a voru anga reknir 70 gamlir uxar og annar flokkur geldneyta Lgheii milli lafsfjarar og Fljta. Noran vi hrygg ennan innst dalnum er dld allbrei nefnd: Uxaskarslaut (79) og noran hennar melhlar tveir nefndir: Uxaskarshlar (80).

Upp fr mrb, um mrbrn og mrdal, austan r hafa vegslir veri, allvel hestfrar. Skiptist lei essi tvr mel einum ofarlega dalnum ar hann grynnist; nefnist melur s v Vegamtahll (81). Liggur nnur lei essi beint inn daldragi yfir Botnalei skammt innar og r botni dalsins um Uxaskar til Fljta og nefnist: Uxaskarslei (82), en hin vestur vert um na og upp um Hlsskar til Siglufjarar og nefnd Hlsskarslei (83). Vestan vi na, litlu utar en gegnt Vegamtahl, er hlbunga str nefnd: Sauhll (84). Upp af honum er lg brn nefnd: Nesta-Alda (85). Ofan hennar er bekkur flatur og vestan hennar melbrn mun hrri, nefnd: Mi-Alda (86). Gengur hr geil allbrei vestur fjllin og hn vert um hana.

Upp brn essa er snigata allbrtt og ar samankomnar Botnalei og Hlsskarslei.

rgeri
Vestan Mi-ldu er og breiur stallur og hvolf nokkurt, en hryggur allbrattur er vegsneiingur liggur yfir, nefndur: Efsta-Alda (87). Er hn allmiki lgri fjllunum utan hennar og sunnan og nefnist hr v Hlsskar a lnd Hls Siglufiri liggja hr a, a vestan og Hlsdalur kallast austur hluti Siglufjarardals. t fr Efstu-ldu gengur hkkandi melrani, allt upp hnjk einn allhan, er samfastur honum a austan annar enn hrri hnjkur, nefndur: Prestshnjkur (88). Lifa hr au munnmli, a hj, ea honum, hafi prestur einhver ori ti; helst r lafsfiri. Eru etta aeins ljsar sagnir en sj m af Fornbrfum a 1574 kva prestafundur Hlastiftis a niur legist Siglunessprestakall og skyldu prestar fr lafsfiri hr jna, var a stafest 1575 en hlst aeins 7 r; og m vera a slys hafi v valdi, sem rum slkum breytingum er kirkjuvld geru hr sar.

Austan Prestshnjk er grasflesja fgur nefnd: Fagriblettur (89). Austan hans upp hfjallinu er og skl mikil nefnd: Beinaskl (90). Er haldi a ar hafi einhverntma fundist bein, manns ea manna, en nsta ljst er a sem fleira hr. Neri brn sklarinnar nefnist Beinasklarrull (91) og niur fr honum grsugur bekkur: Beinasklarstallur (92). Lkur fellur r sklinni suur m nefndur: Beinasklar (93). Allt niur fr henni a dalmynni eru engi g og hlin grsug upp a sklarrli, nefnist hn og: Beinasklarhl (94). Austan Beinasklar t fr mynni mrdals, er tindur allhr er nefnist Ytri-Hyrna (95). t fr henni er og skl allstr ofarlega nefnd: Folaldaskl (96) og niur fr henni upp fjallshlinni melhfar tveir hvor upp af rum nefnist hinn efri: Efri-Strhll (97) hinn neri: Neri-Strhll (98).